Publikasjoner


Hastverk er lastverk?

En revurdering av målinger av resultater for introduksjons-programmet for flyktninger i Agder og Telemark

FoU-rapport 1/2018

I dag måles resultatene etter endt introduksjonsprogram for flyktninger hovedsakelig i form av overgang til utdanning (unntatt grunnskole) og inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i uken, ett år etter avsluttet program. Vi undersøker hvordan resultatene for kommuner i IMDis region Sør ser ut dersom man legger til grunn andre høyst relevante kriterier som kan ha avgjørende betydning for den langsiktige integreringen av flyktninger i de ulike kommunene i landet.

Bærekraftig utvikling i Blindleia

Planpraksis, premisser og perspektiver

Prosjektrapport nr. 3/2018 oppsummerer bakgrunn, prosess og funn fra forprosjektet «Bærekraftig utvikling i Blindleia – Planpraksis, premisser og perspektiver» finansiert av RFF Agder. 3/2018

Det er et økende press på attraktive landskapsområder i Norge fra ulike aktører. Verdifulle landskapsområder og kulturmiljøer møter behov for verdiskaping i bred forstand, med omstilling til ny næringsaktivitet, moderne krav til bomiljøer og utvikling av turistdestinasjoner. Samtidig ser vi et økende fokus på å ta vare på miljøet og forvalte naturressurser på en bærekraftig måte. Blindleia er et landskapsområde med både lokal og nasjonal interesse og verdi. I tillegg eksemplifiserer området lignende fremvoksende problemstillinger langs hele Agderkysten og en rekke andre steder over hele landet. Blindleia i Lillesand kommune er et av Norges mest kjente og dyreste hytteområder med en aktiv sommersesong. Eiendomsprisene i området er høye og resulterer i et landskap preget av høystatus fritidsboliger tilgjengelig for relativt få. Dette legger press på miljø og arealbruk, lokalsamfunnskvaliteter og boforhold og påvirker dermed premissene og mulighetene for å utvikle næringsaktivitet i området og ivareta områdets miljøkvaliteter. Det eksisterer i dag ingen helhetlig plan for området, men det er uttrykt et behov for å utvikle en plan for bærekraftig utvikling av landskapsområdet Blindleia med tilhørende økonomiske, sosio-kulturelle og miljømessige verdier både fra offentlige aktører og andre interesseaktører i området. Denne utfordringen deler Blindleia med en rekke tilsvarende landskapsområder omkring i Norge.

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Sparebanken Sør. 2/2018

Hensikten med rapporten har vært å kaste lys over viktige trekk ved det regionale innova- sjonssystemet på Agder, å gi en oversikt over næringsutviklingen i nær fortid samt også å peke på trender som kan få betydning for Agders næringsliv i fremtid.

Velferdsobligasjoner

Velferdsobligasjoner som finansieringsmodell for sosialt arbeid

Prosjektrapport 2/2017

Agderforskning er engasjert for å se på om Velferdsobligasjoner er en mulig måte å finansiere forebyggende velferdsarbeid av den typen som Wayback Kristiansand utfører. Vår konklusjon er at – ja det er det, vi lanserer en modell for dette, og vi anbefaler igangsettelse av et pilotprosjekt med Velferdsfinans og Wayback.

Prosjektrapport 1/2017

Denne rapporten er en evaluering av styrker og svakheter ved nåværende organisasjonsmodell og forankring av interkommunalt samarbeid i Østre Agder. Rapporten er basert innsamlede data fra alle regionråd i Norge, dokumentstudier, samt kvalitative intervjuer gjennomført med representanter fra styret, referansegruppen og sekretariatet i Østre Agder.

Prosjektrapport 2017

Denne rapporten er del av prosjektet Bærekraftig innovasjon i offentlig sektor – Nye samarbeidsmodeller for bærekraftig forvaltning i en regionalpark på Agder som er finansiert av Regionale Forskningsfond Agder (prosjektnummer 235472). Prosjektet kategoriseres som et Regionalt offentlig prosjekt der hensikten er å oppnå regional relevans og innovative forbedringer i offentlig styring.

Folk møter folk

Sosial nettverksbygging i introduksjonsprogrammet for flyktninger

FoU-rapport 2017

Folk møter folk er et to-årig prosjekt fra 2016-2017 i Arendal voksenopplæring i samarbeid med Agderforskning og Med hjerte for Arendal, finansiert av IMDi Sør. Prosjektets mål er å utvikle en metodikk for samarbeid mellom voksenopplæringen og sivilsamfunnet for å øke kvalifiseringen og sosial inkludering av deltakere i introduksjonsprogrammet.

Norsk Kuratorforening

Kuratorens arbeidsvilkår og oppdragsgivere

Norsk Kuratorforening arbeider for å øke forståelsen for kuratorprofesjonen i Norge. Denne rapporten kartlegger arbeidsvilkårene for kuratorer i Norge og består av to spørreundersøkelser. Den ene av undersøkelsen ble rettet mot medlemmene til Norsk Kuratorforening. Den andre ble besvart av institusjoner som antas å benytte frilanskuratorer. På denne måten bli kuratorene sett både fra medlemmenes- og institusjonenes perspektiv. 6/2017

Norsk Kuratorforening arbeider for å øke forståelsen for kuratorprofesjonen i Norge. Denne rapporten kartlegger arbeidsvilkårene for kuratorer i Norge og består av to spørreundersøkelser. Den ene av undersøkelsen ble rettet mot medlemmene til Norsk Kuratorforening. Den andre ble besvart av institusjoner som antas å benytte frilanskuratorer. På denne måten bli kuratorene sett både fra medlemmenes- og institusjonenes perspektiv. Funn i undersøkelsen viser at medlemmene til Norsk Kuratorforening har lang fartstid som kurator. Kuratorene har en kombinasjon av mange stillingstyper. Stillingene varierer i fra fast ansatt som kurator eller innen andre fagområder, til frilanskuratorer. Mange kombinerer også frilans med åremål eller andre midlertidige stillinger. De aller fleste av medlemmene er høyt utdannet innen eget fagfelt. 53% har en kuratorutdannelse. Svært mange av medlemmene arbeider prosjektbasert, uten noen fast inntekt å forholde seg til. Kuratorer med fast ansettelse har en langt høyere inntekt enn frilanskuratorene. 56% ønsker seg en stilling som fast ansatt kurator. Mannlige kuratorer har en høyere inntekt enn kvinnelige kuratorer. Til tross for uforutsigbar inntekt blant mange medlemmer har nærmere 50% påtatt seg ulønnet kuratorarbeid. Bakgrunnen for dette er et ønske om å bidra, prosjektene oppleves som faglig spennende og mulighet for nettverksbygging. Medlemmene er internasjonalt orientert. De fleste har hatt oppdrag i utlandet, og 85% ønsker å kombinere oppdrag i utlandet med oppdrag i Norge. Konsept og idéutvikling, oppfølging og veiledning av kunstnere, montering, pressearbeid og skribentvirksomhet er oppgaver som flest utfører ved utstillingsoppdrag. Utstillingsoppdragene består i de fleste tilfeller av flere oppgaver. Det er få utstillingsoppdrag som består av kun èn eller to oppgaver. De aller fleste av medlemmene opplever kunstnerisk frihet i sitt arbeid. Det er likevel flere ting som kan hindre denne friheten som økonomiske ressurser, organisasjonene de arbeider for, tidligere inngåtte avtaler og overstyring fra finansielle bidragsytere. Ca 94% av respondentene oppgir at de er interessert i å motta et arbeidsstipend. 36% har mottatt stipend i løpet av sitt kuratoriske virke. Blant dem som har mottatt et stipend er respondenter som innehar en spesifikk kuratorutdannelse overrepresenterte. Medlemmenes viktigste kilde til nye oppdrag er nettverk. For kuratorer er likevel private og offentlige støtteordninger viktig. Den viktigste støtteordninger som oppgis er Norsk Kulturråd, OCA, Fritt ord og andre støtteordninger fra kommuner. Fremover mener medlemmene det er viktig at Norsk Kuratorforening arbeider for flere “Arbeidsstipender” og “økt honorering av oppdrag”. Blant de undersøkte institusjonene hadde 92% benyttet seg av minst èn frilanskurator, og 60% foretrekker en kombinasjon av fast og frilanskuratorer. Det er flere grunner til at institusjonene knytter til seg frilanskuratorer. Behov for spesialisert kunnskap, innoverende grep, faglig utvikling hos ansatte, nettverksbygging og begrenset kapasitet i egen bedrift, blir trukket frem. Frilanskuratorer utfører oftest oppgaver relatert til konsept- og idéutvikling, skribentvirksomhet, oppfølging av kunstnere, møter, pressearbeid og montering. Dette er svært sammenfallende med oppgaver frilanskuratorene selv sa de utførte. Institusjonene ser flere positive effekter ved bruk av frilanskuratorer: Ny kompetanse/faglig tyngde, nye idéer/impulser, nettverk, økt fleksibilitet og arbeidskapasitet trekkes frem av flere. Negative erfaringer blir oppgitt til å være kuratorenes manglende forståelse for organisasjonen de skal arbeide med, økonomiske utfordringer, økt merarbeid og konflikt med institusjonen eller dens ansatte. 32% sier de kommer til å øke bruk av frilanskuratorer fremover. Fast pris pr prosjekt benyttes oftest som honoreringsmetode og prisen settes i individuelle forhandlinger med den aktuelle kuratoren.

Evaluering av museumsreformen i Hordaland

På oppdrag fra Hordaland fylkeskommune

Rapporten «Evaluering av museumsreformen i Hordaland» er gjennomført av Agderforskning, på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune. Evalueringen er basert på de punkter fylkeskommunen ønsket evaluert og spenner over flere felt. 5/2017

Det finnes over 100 privat- og kommunalt eide samlinger i Hordaland. Dette er enheter som ikke var robuste nok til å bli med i en konsolidert enhet under museumsreformen. Det ser ikke ut til at disse enhetene har tatt del i den profesjonaliseringen de konsoliderte enhetene har oppnådd. Det er utfordrende å få oversikt over enhetene. I tillegg er det utfordrende å få riktig kontaktperson for enhetene. Å få statistikk fra enhetene var særdeles vanskelig. For at de privateide og kommunalt eide samlingene skal få til en profesjonalisering, trenger disse å få ekstra fokus. Med utgangspunkt i tilbakemelding fra de privat eide og de kommunalt eide samlingene, anbefales følgende:

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Aust- og Vest Agder fylkeskommune som del av arbeidet med å utvikle en kompetansestrategi for Agder. 8/2017

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Aust- og Vest Agder fylkeskommune som del av arbeidet med å utvikle en kompetansestrategi for Agder. En del av oppdraget har gått ut på å definere hva kompetansestrategi er og videre å kartlegge viktige områder som man bør arbeide med for å skape balanse i tilbud og etterspørsel etter kompetanse i landsdelen på kort og lang sikt.