Lærlingordningen må styrkes


Agderforskning har levert to rapporter knyttet til rekrutteringserfaringer og for kompetanseutvikling og ungdommers beskrivelser om hvordan det er å være ung i Aust-Agder. 


12 april 2016

Seniorforsker ved Agderforskning, Elisabet S. Hauge, står bak begge rapportene.
– Vi har jobbet parallelt med dem fordi de på mange områder handler om samme tema. Den første rapporten er sett fra arbeidslivets side, mens den andre er fra ungdommen selv.
Kompetanse og Rekruttering

Prosjektet Kompetanse og Rekruttering (KoR) er finansiert av Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Bakgrunnen er at man ser at det blir stadig viktigere å utvikle ny kunnskap innenfor temaet kompetanse-løft i hele utdanningsløpet. Forskeren har undersøkt hvorvidt dagens utdanningssystem er rigget til å takle morgendagens utfordringer knyttet til både samfunnsutvikling og rekrutteringsbehov. I rapporten fremkommer det at man må styrke lærlingordningen.
– Samfunnets etterspørsel etter fagarbeidere vil sannsynligvis øke i årene som kommer, og derfor er den høyt frafall i yrkesfagene bekymringsverdig, sier Hauge.
3 av 10 elever velger å slutte før de har fullført videregående utdannelse, og tallene er høyere for yrkesfagene. I Aust-Agder er det igangsatt mange tiltak for å få flere elever igjennom videregående utdanning og opplæring, og mye tyder på at man har lykkes med dette arbeidet. Samtidig er det behov for å styrke utdanningslinja for å bidra til at flere ungdommer går opp til, og består, fagprøven.
– Vi ser også at det er særlig etter to år på skolebenken, i det elevene skal ut i praksis, at mange velger å slutte. En av årsakene er at for mange ikke får lærlingplass, sier forskeren. Disse elevene blir tilbydd alternativ opplæring i skole. Dette er likevel langt fra det som elevene hadde sett for seg, og opplæringen er dårligere enn hva lærlinger får i lærebedriftene. I de tradisjonelle mesterfagene som tømmerfag og maskinfag har lærlingeordningen lange tradisjoner, og lærlingeordningen er en viktig rekrutteringsplattform for ansettelser av nye fagarbeidere. Innen helsesektoren er lærlingeordningen relativt ny. I offentlig sektor blir lærlinger ofte en del av en utgiftspost, der man kan kutte for å få kommunale budsjetter til å gå opp. Det har store konsekvenser for ungdommer som søker seg lærelingsplass i offentlig sektor. Mange blir leie av å vente og søker da andre jobber og utdanningsretninger.
Andre rekrutteringsmekanismer
– I arbeidslivet er man mer opptatt av personenes karakter, enn deres karakterer fra skolen, sier Hauge. Er du motivert? Pålitelig? Sosialt engasjert? Tør du å ta ansvar? Møter du opp på arbeidsplassen når du skal? Er du interessert i faget? Har du fysikk til å utføre arbeidsoppgavene? Dette er egenskaper som arbeidsgiverne ser etter. Dermed vurderer arbeidslivsaktører lærlingers kompetanse og kvalifikasjoner annerledes enn det som man ofte gjør i skolen. Samtidig mente instruktørene som deltok i undersøkelsen at det er lite samarbeid mellom lærebedrift og den videregående skolen. En tettere relasjon mellom skole, opplæringskontor og lærested kan bidra til å løfte videregående opplæring.
Last ned rapporten her >>
Hvordan er det å være ung i Aust-Agder?
Sammen med kollega Ingunn Kvamme har Elisabet S. Hauge undersøkt hva det vil si å være ung i Aust-Agder i dag. Målet med prosjektet har vært å få en større innsikt i ungdommers forståelse av egne fremtidsperspektiver med tanke på å få et godt voksenliv.
– Unge i dag opplever et veldig press. Man skal være lykkelig, pen, ha fine klær, gjøre det godt på skolen, være sosial, ha mange venner. Det er en uuttømmelig liste av krav. Dette kommer tydelig frem i intervju med ungdom, forteller Hauge. Man kan si de er statistikk-greie ungdom. De trener, har god helse, lite involvert i kriminalitet eller rus. Men det er også mange andre faktorer som spiller inn og påvirker livskvaliteten.
Forskeren nevner i forbindelse med det veldige forventningspresset ungdommene møter, at to av tre de unge som dropper ut av den videregående skolen har personlige utfordringer. Det er mange som har det tungt, men som kanskje ikke ønsker å vise dette for omverdenen.
– Dette er et varsku, sier forskeren. Gjennom sosiale medier har unge mange flere å måle egen suksess opp mot. Og suksess måles gjerne opp mot forbilder som blir presentert i media.
Sammenlignet med landet for øvrig er ungdomsskoleelever i Aust- Agder litt mer fornøyd med det norske samfunnet, lokalmiljøet der de bor, skolen de går på, vennene sine og foreldrene sine, enn ungdommer ellers. Man ser også at ungdomsskoleelever i Aust-Agder har færre hverdagsplager enn ungdommer andre steder i landet. De har også stor tro på at de vil få et godt og lykkelig voksenliv.

Likevel vet vi at Aust-Agder er et av de fylkene som har de største levekårsutfordringene i Norge.
– Trygghet, er et nøkkelord, forteller Elisabeth Hauge. De vektlegger trygghet i venneforhold, i familierelasjoner, i skolesammenheng. Å være komfortabel med sine venner, klassekamerater og familie ses på som nøkkel til å ha, og få, et godt liv.

Last ned rapporten her >>