Ønsker passivitet til livs


Prosjektet Aktiv på Dagtid skal studere hvordan fysisk- og sosial aktivitet kan øke livskvaliteten og lette veien ut i arbeidslivet for mennesker som mottar velferdsytelser


12 juli 2017

– I Norge generelt og i Agder spesielt har vi utfordringer med et stort antall personer på trygd eller andre velferdsordninger fra Nav. Alle vet at det ikke er bra, men spørsmålet er hva vi kan gjøre med det. Etter flere tiår med dette på agendaen, kommer Agder fortsatt dårligst ut. Dette skaper flere spørsmål: Gir staten for mye ytelser? Krever arbeidslivet for mye? Eller er det oss? spør seniorforsker Migle Helmersen.
Hun skal lede prosjektet, som i mars fikk finansiering fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond.

Samarbeider med Norges Idrettsforbund
Prosjektet skal finne svar på hvordan folkehelseprosjekter og frivillige organisasjoner kan tilby aktiviteter som kan bidra til å øke livskvalitet og arbeidsdeltakelse. På denne måten føyer prosjektet seg inn i rekken av flere som søker svar på hvordan utenforskap i arbeidslivet kan reduseres.
– Vi skal samarbeide med Aust-Agder idrettskrets. De har i mange år hatt aktivitetstilbudet Aktiv på Dagtid for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Det er et lavterskeltilbud for de som ønsker å bli mer fysisk aktiv.
Personer som er mye hjemme blir pasifisert, de mister enten nettverket de hadde far før, eller mister mulighet til å skaffe seg et nettverk og deres fysiske form kan reduseres. Dermed skapes flere barrierer både for å komme tilbake i arbeidslivet, og å ha en fysisk og sosialt aktiv hverdag.
– Erfaringen fra Aktiv på Dagtid-tilbudet viser at økt fysisk aktivitet ikke er det eneste positive resultatet. Flere blir sosialt aktive og øker sjansene for å skape seg nye nettverk. Vi håper at vi skal lykkes å dokumentere økt  mulighet til å heve egen arbeidsevne, forteller seniorforsker Helmersen.

Kvantitativ og kvalitativ metode
Helmersen skal i prosjektet samarbeide med sine kolleger, Eugene Guribye og Bente Berget. De søkte om forskningsmidler for å grundigere evaluere hvorvidt Aktiv på Dagtid-tilbudet bidrar til å skape bedre livskvalitet, arbeidsevne og bedre helse generelt.
– Tanken er at vi skal måle fysisk og psykisk arbeidsevne før og etter deltakelse i et lavterskeltilbud. Det  skal gi mulighet å  sammenligne resultatet med nasjonale tall også, forklarer Helmersen.
Ved hjelp av fokusgruppeintervjuer skal prosjektet gå inn i dybden av kjernespørsmålet «Hva skal til at personer, som står utenfor, skal, vil og tørr å bli aktive igjen?».

Bygger på salutogenese-teori
En annen problemstilling for prosjektet er å undersøke den frivillige rollen, og hvordan den kan gjelde flere aspekter i livet. Mange hobbyer og frivillige aktivitetstilbud kan gi en positiv effekt som bidrar til å øke arbeidsevnen. Det å rette oppmerksomheten mot det som skaper god helse, og som gjør av vi velger effektive strategier i utfordrende livssituasjoner – er å tenke salutogenisk.
– Frivillighet kan bidra til et bredt spekter av tilbud slik at flere personer kan utforske hva de liker. På den måten kan de oppdage nye sider av seg selv som videre kan brukes i for eksempel omskolering eller valg av en ny retning i yrkeskarriere. Vi skal i prosjektet samarbeidet med Hjerte for Arendal for å se om andre aktiviteter i frivillighetens regi kan tilbys. Forhåpentligvis kan mange flere personer finne sitt potensiale ved hjelp av en slik tilnærming.

Tror på effekt
Helmersen tror at prosjektet, som skal vare ett år, vil bevise effekt, og finne at aktivitetstilbud basert på salutogen metode bidrar til å utvikle arbeidsevnen.
– Pasifisering er det verste samfunnet kan tillate. Aktivitet skulle vært skrevet på blå resept, men vi har ikke den kontrollfunksjonen. Dette prosjektet kan bli en av hundre muligheter for å gi  folk gnisten og bedre evne for å komme seg ut i arbeid, enten hos arbeidsgiver eller frivillige organisasjoner. Vi vet jo alle at samfunnet trenger alle hender som kan skape,  avslutter Helmersen.