Kan samspill med dyr forhindre frafall i ungdomsskolen?


I et nytt prosjekt skal seniorforsker og prosjektleder Bente Berget se på hvordan elever på ungdomstrinnet kan få tilpasset opplæring på gård. Prosjektet er et samarbeid mellom Agderforskning, Universitetet i Agder og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).


06 april 2018

Prosjektet «Tilpasset opplæring på gård for elever på ungdomstrinnet» er finansiert av Jordbruksavtalemidlene. Berget og de andre involverte i prosjektet skal se på hvordan kompetansemål i ungdomsskolen kan flyttes fra klasserom til gård.
– Rundt 20% av norske elever dropper ut fra skolen. Derfor er det viktig å undersøke hvorvidt tidlig innsats kan forhindre drop-out i videregående opplæring, og om samarbeidet mellom skole og gård kan motivere elever for videre utdanning. I et slikt samarbeid kan kompetansemål møtes med praktiske oppgaver, noe som kan gi en vinn-vinn-situasjon – både for elever, skolen og gårdbrukerne, forklarer Berget.
En ny form for tilpasset opplæring møter strenge krav i skolen.
– Nå er det slik at mange gårder i Norge allerede er godkjent som samarbeidspartnere med skoler, og landets Fylkesmenn har en god oversikt i sine respektive fylker over hvilke dette er. Vi tar sikte på å følge ti-femten elever rundt om i Norge på ungdomstrinnet som deltar i slike tilbud mens de er på gården og i overgangen til videregående opplæring.

Tre delstudier
Prosjektet skal ha tre delstudier. I den første delstudien skal vi gjøre registreringer på ungdommene, og dette innebærer kvalitative intervjuer og feltobservasjoner mens de er på gården. I  det andre skal se på samarbeidet og samspillet mellom gårdbrukerne og pedagoger som er involvert i disse tilbudene.
– Det tredje delstudiet skal jeg ha hovedansvar for. Dette er et nordisk samarbeid hvor vi skal kartlegge pedagoger i Sverige, Danmark og Finland: hvilke holdninger og hvilken kjennskap de har til tilpasset opplæring på gård.
Prosjektet har fått 5,6 millioner kroner i finansiering og skal vare i fire år. I prosjektet skal det også ansettes en stipendiat knyttet til UiA.
– Jeg, professor Anne Marie Støkken ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid på UiA og førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på samme universitet, Andreas Reier Jensen, skal være veiledere for stipendiaten.

Antrozoologi
Bente Berget har i sin tid som forsker fått finansiert fire prosjekter med midler fra Jordbruksavtalen. Bergets faglige fokus på samhandling mellom dyr og mennesker, antrozoologi, er et tverrvitenskapelig felt i fremvekst. Nylig ble den første boken om temaet gitt ut av Universitetsforlaget, med Berget som en av redaktørene.
– Jeg tok min hovedoppgave i 1988 på NMBU på Ås. Da forsket jeg på terapeutisk bruk av landbruksdyr for  mennesker med psykisk utviklingshemming. Jeg ble der utdannet husdyrbruker fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Senere jobbet jeg som lektor i husdyrfag ved Melsom videregående skole i Vestfold.
Etter tolv år ønsket Berget og returnere til forskningen, og hun fikk etter flere forsøk gjennomslag for en stipendiatstilling finansiert av Jordbruksavtalemidlene.

Dyr og psykisk helse
Som stipendiat forsket Berget på hvordan dyr virker inn på menneskers psykiske helse.
– Vi så på langtidseffekten av samhandling mellom psykiatriske pasienter og dyr på gård. Det var veldig kult, for vi fant signifikante endringer på angst og depresjon når vi sammenlignet gruppen som fikk en intervensjon med dyr i forhold til kontrollgruppen som kun fikk sin ordinære behandling. Studien var et samarbeid mellom NMBU og Universitetet i Oslo, forteller Berget, som ble veiledet av to professorer i psykiatri og etologi.
Fra samme finansieringskilde fikk Berget etterpå støtte til sin postdoktor-stilling. I løpet av den tiden skrev Berget artikler sammen med en helseøkonom for å kartlegge hvorvidt allmennleger, psykiatere og psykologer har kjennskap til og tro på bruk av dyr i et behandlingsløp.
– Vi hadde 1100 respondenter, og en svarprosent på rundt 50. Det vi fant var at psykiatere og psykologer var noe mer positive enn allmennleger. Det kan være fordi allmennleger har så mye annet de skal fokusere på. Vi fant også at unge, kvinnelige leger og psykiatere var mer positive enn sine mannlige kolleger. Det viktigste var at de var interessert i å lære mer om temaet, og det er bra.
Som forsker på NMBU, igjen finansiert av Jordbruksavtalemidlene, fikk Berget forske på gårdsarbeid i samspill med arbeidslivet. Kan gården være et ledd i å komme tilbake til arbeid og utdanning? Her fant hun, og en forskergruppe ved NMBU, at tilhørighet deltakerne imellom og til gårdbrukeren var relatert til de psykologiske behovene for kompetanse, tilhørighet og autonomi, som er vesentlige for å hjelpe en sårbar gruppe tilbake til arbeidslivet.

Voksende fagfelt
Tilfeldighetene fikk Berget til Sørlandet og Agderforskning og her en hun del av et tverrvitenskapelig fagmiljø som er i ferd med å sette Sørlandet på kartet innen antrozoologi. Derfor var gleden stor da Berget, midt i julebaksten, fikk beskjed om at prosjektet «Tilpasset opplæring på gård for elever på ungdomstrinnet» gikk gjennom nåløyet.
– Jeg hylte av glede og trodde ikke jeg hadde lest riktig. Det er et veldig viktig prosjekt for å vise at vi har fått et fotfeste på Sørlandet på samspillet mellom dyr og mennesker og bruk av gården som en arena. Jeg tror det er bra at vi får til tverrfaglighet rundt et voksende fagfelt og jeg tror dette prosjektet er med på å sette fokus på fagområdet på Sørlandet.

Foto: Bente Berget