Innovativ nettverksbygging med flyktninger


Nyankomne flyktninger trenger sosiale nettverk for å lære norsk, få sosial støtte, finne seg jobb og kunne bidra i sivilsamfunnet. En ny studie fra Agderforskning viser at det kan gjøres innovative grep i introduksjonsprogrammet for flyktninger for å bidra til nettverksbygging.


17 oktober 2017

Myndighetene har vektlagt at sivilsamfunnet har en nøkkelrolle i inkluderingen av nyankomne flyktninger i Norge. Men på hvilke måter? Ved Arendal voksenopplæring har man med midler fra IMDi Sør utviklet et innovativt prosjekt som enkelt og greit har blitt kalt «Folk møter folk», for å hjelpe flyktninger å bygge sosiale nettverk. Eugene Guribye i Agderforskning har fulgt prosjektet gjennom følgeforskning over to år.
– Forskning viser at sosiale nettverk er inngangsporten til inkludering, sier Guribye. -De som har sosiale nettverk har større muligheter for å få seg arbeid, til å bli bedre til å snakke norsk, og til å få og gi hjelp og støtte. Vi tenker ikke så mye på at det å ha et sosialt nettverk også gir flyktninger anledning til å kunne bruke sine ressurser i det norske samfunnet.

Samfunnspraksis
Folk møter folk har hatt som mål å utvikle en metodikk for samarbeid mellom voksenopplæringen og sivilsamfunnet. Blant annet har man satt av ressurser til fasilitatorstillinger der man systematisk innhenter informasjon om flyktningenes erfaringer, kompetanser og interesser også utenfor jobbsammenheng, og lager koblinger mellom den enkelte flyktning og frivillige organisasjoner. I samarbeid med NAV intro og sivilsamfunnsaktører har man gjort et innovativt grep og innført det man kaller samfunnspraksis ved siden av den sedvanlige språkpraksisen i offentlig og privat sektor.  På samme måte som at ordinært arbeid kan telle som timer i introduksjonsprogrammet, kan deltakelse i sivilsamfunnet innenfor arbeidstiden telle som timer i programmet. Dermed formidles forståelsen av frivillighet i en norsk kontekst både i undervisningen og læres gjennom praksis. For deltakerne later det til at involveringen i sivilsamfunnet i beste fall både kan ha gevinster for språkopplæring, nettverksbygging og praksis som kan gi innganger til arbeidsmarkedet.

Test ved Universitetet
Men man har også utviklet et innovativt nettverksbyggende arrangement der et visst antall flyktninger «matches» med et tilsvarende antall personer i lokalsamfunnet. I sommer arrangerte for eksempel Refugees Welcome to Aust Agder, Voksenopplæringen og Med hjerte for Arendal et felles arrangement med hundre personer foran rådhuset i Arendal. I andre sammenhenger har man fasilitert møter mellom flyktninger med helsefaglig bakgrunn fra hjemlandet med tilsvarende yrkespersoner i Norge. I en ny rapport fra Agderforskning omtales dette som arrangerte bekjentskaper. For deltakerne kan slike «arrangerte» møter ofte være helt avgjørende for å komme i kontakt med lokalbefolkningen.
– Man kan selvfølgelig ikke garantere at det vil utvikle seg vennskap mellom de som møtes, påpeker Guribye.
– Vi strekker ut en ledning mellom folk, men de må plugge inn støpselet selv. Arrangementet skal nå testes ut som et verktøy for å inkludere utenlandske studenter ved Universitetet i Agder, legger prosjektleder Hilde Mjøs ved Arendal Voksenopplæring til.
Følgeforskningen inngår i Agderforsknings satsing på aksjonsrettet og anvent forskning med fokus på innovasjon i offentlig sektor. Folk møter folk- prosjektet viser at det er rom for nytenkning og innovasjon på inkluderingsfeltet, og at kommunene ved relativt enkle grep kan tilrettelegge for at aktører i sivilsamfunnet kan engasjere seg i voksenopplæringens arbeid, og at flyktninger kan bruke sine ressurser i sivilsamfunnet mens de er i norskopplæring.

Les hele rapporten her.