Hvordan er det å være kurator i Norge?


I den nye rapporten Norsk kuratorforening kartlegger Agderforskning arbeidsvilkårene for kuratorer i Norge.


21 desember 2017

Norsk Kuratorforening arbeider for å øke forståelsen for kuratorprofesjonen i Norge. Denne rapporten består av to spørreundersøkelser hvor den ene av undersøkelsen ble rettet mot medlemmene til Norsk Kuratorforening. Den andre ble besvart av institusjoner som antas å benytte frilanskuratorer.
– På denne måten bli kuratorene sett både fra medlemmenes- og institusjonenes perspektiv, forklarer forsker og prosjektleder i Agderforskning, Cecilie Andersen.

Uforutsigbart arbeid
Funn i undersøkelsen viser at medlemmene til Norsk Kuratorforening har lang fartstid som kurator.
– Kuratorene har en kombinasjon av mange stillingstyper. Stillingene varierer i fra fast ansatt som kurator eller innen andre fagområder, til frilanskuratorer. Mange kombinerer også frilans med åremål eller andre midlertidige stillinger.
Rapporten viser at de aller fleste av medlemmene er høyt utdannet innen eget fagfelt, og at 53% har en kuratorutdannelse. Svært mange av medlemmene arbeider prosjektbasert, uten noen fast inntekt å forholde seg til.
– Kuratorer med fast ansettelse har en langt høyere inntekt enn frilanskuratorene. Vi ser også at 56% ønsker seg en stilling som fast ansatt kurator. Mannlige kuratorer har en høyere inntekt enn kvinnelige kuratorer. Til tross for uforutsigbar inntekt blant mange medlemmer har nærmere 50% påtatt seg ulønnet kuratorarbeid. Bakgrunnen for dette er et ønske om å bidra, prosjektene oppleves som faglig spennende og mulighet for nettverksbygging.

Spesialisert kunnskap
– Vi ser at medlemmene er internasjonalt orientert. De fleste har hatt oppdrag i utlandet, og 85% ønsker å kombinere oppdrag i utlandet med oppdrag i Norge. Ifølge rapporten er det flere grunner til at institusjonene knytter til seg frilanskuratorer.
– Behov for spesialisert kunnskap, innoverende grep, faglig utvikling hos ansatte, nettverksbygging og begrenset kapasitet i egen bedrift, blir trukket frem. Frilanskuratorer utfører oftest oppgaver relatert til konsept- og idéutvikling, skribentvirksomhet, oppfølging av kunstnere, møter, pressearbeid og montering. Dette er svært sammenfallende med oppgaver frilanskuratorene selv sa de utførte.
– Institusjonene ser flere positive effekter ved bruk av frilanskuratorer: Ny kompetanse/faglig tyngde, nye idéer/impulser, nettverk, økt fleksibilitet og arbeidskapasitet trekkes frem av flere. Negative erfaringer blir oppgitt til å være kuratorenes manglende forståelse for organisasjonen de skal arbeide med, økonomiske utfordringer, økt merarbeid og konflikt med institusjonen eller dens ansatte.

Spennende prosjekt
Cecilie Andersen har sammen med forskningssjef Kirsti M. Hjemdahl skrevet prosjektrapporten
– Å få lov til å være i direkte kontakt med både kuratorene selv og de institusjoner som benytter seg av kuratorer, var særdeles spennende. Det gav oss mulighet til å utforske feltet fra to perspektiver. Kuratorene er en unik gruppe som legger utrolig mye innsats i arbeidet sitt, avslutter Andersen.